{"id":45,"date":"2023-12-12T11:46:15","date_gmt":"2023-12-12T11:46:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.agb-pharma.com\/?page_id=45"},"modified":"2024-11-15T14:18:51","modified_gmt":"2024-11-15T14:18:51","slug":"sovnhelse","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.agb-pharma.com\/no\/sovnhelse\/","title":{"rendered":"S\u00f8vnhelse"},"content":{"rendered":"\n\n\t\t\t\t\"AGB_logo_lila\"\n\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t
NORWAY<\/h5>\n\t\t\t

SWEDEN<\/a>
SWEDEN – ENG<\/a>
UK<\/a>
DENMARK<\/a>
GERMANY<\/a><\/p>\n

\n\t\tNatten er dagens mor\n\t<\/h1>\n\t

\u00c5 sove er et av v\u00e5re mest grunnleggende behov. Er det ikke da rart at 40 % av befolkningen sier de har problemer med \u00e5 f\u00e5 sove? Hva var naturens tanke med det?1<\/sup><\/p>\n

Sannheten er vel at naturen ikke tok h\u00f8yde for lysr\u00f8r, mobiltelefoner, kaffe og ni-til-fem-jobber. Egentlig er det pussig at de fleste av oss tross alt sover ganske godt, med tanke p\u00e5 at v\u00e5re moderne liv ofte forstyrrer det naturlige s\u00f8vnm\u00f8nsteret.<\/p>\n

S\u00f8vn er et middel. Ikke et m\u00e5l. Det er en prosess der kroppen kan reparere, sortere og rydde opp.2<\/sup> Og jo mer man kan om s\u00f8vn, s\u00e6rlig om sin egen, jo st\u00f8rre er sjansen for at den innfinner seg n\u00e5r den skal.<\/p>\n

AGB-Pharma vil jobbe for bedre s\u00f8vnhelse for alle. Ikke med tanke p\u00e5 natten. Men p\u00e5 dagen.<\/p>\n

 <\/p>\n\t\t\t\t\"AGB-PharmaAnimation_Video1-optimize\"\n

\n\t\tHva er s\u00f8vn, og hvorfor sover vi?\n\t<\/h1>\n\t\t\t\t\"AGB-PharmaAnimation_GIF1_optimize\"\n\t

S\u00f8vn er noe vi har til felles med nesten alle dyr p\u00e5 kloden. Men alle arter sover ulikt. Noen, for eksempel mennesker, sover i ett strekk. Andre sover litt n\u00e5 og da. Elefanter sover bare to timer i d\u00f8gnet, mens enkelte flaggermus sover opptil 20 timer i d\u00f8gnet.3<\/sup><\/p>\n

Hvorfor vi sover, er fortsatt et mysterium for forskerne. Men hvordan vi sover, og hva som skjer n\u00e5r vi sover (eller ikke sover!), vet vi stadig mer om.<\/p>\n

\u00c5 sove kan f\u00f8les som \u00e5 gj\u00f8re ingenting. Men faktum er at kroppen er veldig aktiv n\u00e5r vi sover. S\u00e5 snart vi sovner, synker blodtrykk, puls, kroppstemperatur og pustefrekvens. Musklene slapper av, og hjerneaktiviteten forandrer seg. Inntrykk og minner bearbeides, og nye celler erstatter gamle. Kommunikasjonen \u00f8ker i cellene som styrer nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet.2<\/sup><\/p>\n
\n<\/sup>S\u00f8vnsykluser<\/strong>\n

S\u00f8vnen v\u00e5r deles inn i s\u00f8vnsykluser. Vanligvis g\u00e5r vi gjennom fem s\u00f8vnsykluser per natt. Hver s\u00f8vnsyklus best\u00e5r av fire stadier4<\/sup>:<\/p>\n1. Innsovning
\n<\/strong>1-5 minutter. Du er i en overgangsfase mellom s\u00f8vn og v\u00e5kenhet.2,4<\/sup>\n2. Lett s\u00f8vn
\n<\/strong>10-60 minutter. Dypere avslapping og s\u00f8vn.4<\/sup>\n3. Dyp s\u00f8vn
\n<\/strong>20-40 minutter. Den dypeste ikke-dr\u00f8mmes\u00f8vnen. Her er det vanskeligst \u00e5 v\u00e5kne. Antas \u00e5 v\u00e6re viktig for at b\u00e5de kroppen og hjernen kan hente seg inn igjen.4<\/sup>\n4. Dr\u00f8mmes\u00f8vn (REM-s\u00f8vn: Rapid Eye Movement – raske \u00f8yebevegelser)
\n<\/strong>10-60 minutter. Hjerneaktiviteten \u00f8ker igjen, og du dr\u00f8mmer. Andelen dr\u00f8mmes\u00f8vn \u00f8ker for hver syklus. Dr\u00f8mmes\u00f8vnen antas \u00e5 v\u00e6re spesielt viktig for hvordan vi har det f\u00f8lelsesmessig.4<\/sup>\n

\n\t\tS\u00f8vnklokken og melatonin\n\t<\/h1>\n\t

Melatonin er kroppens eget s\u00f8vnhormon og er evolusjonsmessig sv\u00e6rt gammelt – over 3 milliarder \u00e5r. Det har mange ulike oppgaver i kroppen, ikke minst i v\u00e5r interne s\u00f8vnklokke.5<\/sup><\/p>\n

S\u00f8vnklokken forteller oss n\u00e5r vi skal sove. Og i likhet med de fleste andre pattedyr sover mennesket om natten n\u00e5r det er m\u00f8rkt.3<\/sup><\/p>\n

S\u00f8vnklokken styres av lys og m\u00f8rke. \u00d8ynene sender hele tiden signaler til hypothalamus i hjernen. N\u00e5r det er lyst, sender hypothalamus i sin tur signaler som hemmer produksjonen av melatonin. Men n\u00e5r det blir m\u00f8rkt, stopper signalene, og utskillingen av s\u00f8vnhormonet melatonin begynner – s\u00f8vnklokken ringer og sier at det er p\u00e5 tide \u00e5 legge seg.6<\/sup><\/p>\n

Iblant kan s\u00f8vnklokken begynne \u00e5 g\u00e5 feil, slik at vi f\u00e5r problemer med \u00e5 sovne og v\u00e5kne til riktig tid. Det er det mange ulike grunner til. Ikke minst fordi det i v\u00e5re moderne samfunn er mye lys ogs\u00e5 om natten og mye annet som distraherer oss fra kroppens naturlige s\u00f8vnsignaler.7<\/sup><\/p>\n

Hvis du ikke f\u00e5r nok s\u00f8vn til at du fungerer normalt om dagen, pleier man \u00e5 snakke om en s\u00f8vnforstyrrelse.<\/p>\n\t\t\t\t\"AGB-PharmaAnimation_Video3_optimize\"\n

\n\t\tS\u00f8vnforstyrrelser – n\u00e5r s\u00f8vnklokken g\u00e5r feil\n\t<\/h1>\n\t

Rundt 4 av 10 sier at de har problemer med \u00e5 f\u00e5 sove. Problemene ser ut til \u00e5 \u00f8ke n\u00e5r man blir middelaldrende, og eldre har oftere problemer med s\u00f8vnen enn yngre. Kvinner har ogs\u00e5 mer s\u00f8vnproblemer enn menn. S\u00f8vnproblemer er med andre ord ganske vanlige. Men de er ogs\u00e5 individuelle og oppleves ulikt.1<\/sup><\/p>\n

For \u00e5 vurdere den generelle s\u00f8vnhelsen din kan du stille deg selv f\u00f8lgende fem sp\u00f8rsm\u00e5l:2<\/sup><\/p>\n1. Sover du vanligvis 6-9 timer per natt?
\n2. Sover du vanligvis om natten og er v\u00e5ken om dagen?
\n3. Sover du mesteparten av tiden du ligger i sengen?
\n4. F\u00f8ler du deg vanligvis opplagt og v\u00e5ken om dagen?
\n5. Er du generelt forn\u00f8yd med s\u00f8vnen din?\n

Hvis du kan svare ja p\u00e5 alle fem sp\u00f8rsm\u00e5lene, har du mest sannsynlig god s\u00f8vnhelse.2<\/sup><\/p>\n\t\t\t\t\t\t

Hvilken risiko medf\u00f8rer s\u00f8vnproblemer?<\/h5>\n\t\t\t

S\u00f8vn er et av v\u00e5re grunnleggende behov. S\u00f8vnproblemer over lang tid kan f\u00e5 negative konsekvenser for helsen – b\u00e5de fysisk og psykisk.8<\/sup><\/p>\n

Langvarig s\u00f8vnmangel \u00f8ker risikoen for diabetes, angst, depresjon, misbruk og hjerte- og karsykdommer – tilstander som i sin tur \u00f8ker risikoen for tidlig d\u00f8d.9<\/sup><\/p>\n

P\u00e5 kort sikt svekker s\u00f8vnmangel evnen v\u00e5r til \u00e5 fungere i hverdagen. Ved kortvarig s\u00f8vnmangel kan man oppleve flere vanlige symptomer:8<\/sup>
\u2022 forvirring, svimmelhet og kvalme
\u2022 konsentrasjonsvansker
\u2022 sult og s\u00f8tsug
\u2022 nedstemthet, sinne og irritasjon
Alvorlig s\u00f8vnmangel kan til og med gi samme effekter som alkohol. S\u00f8vnmangelrelaterte trafikkulykker er for eksempel like vanlige som alkoholrelaterte.9<\/sup><\/p>\n

Det har vist seg at ogs\u00e5 immunforsvaret p\u00e5virkes av s\u00f8vnmangel. I en studie ved Karolinska Institutet p\u00e5viste man endringer i immunforsvaret hos deltakere som hadde sovet mindre enn sju timer natten f\u00f8r. Blant annet hadde NK-cellene, som har som oppgave \u00e5 \u00f8delegge kreftceller, 30 prosent d\u00e5rligere funksjon enn hos deltakere som hadde sovet lenger enn sju timer.9<\/sup><\/p>\n\t\t\t\t\t\t

Hvordan vet man om man har en s\u00f8vnforstyrrelse?<\/h5>\n\t\t\t

S\u00f8vnforstyrrelser og m\u00e5ten de p\u00e5virker hverdagen p\u00e5, varierer fra person til person. Men hvis du kjenner igjen noen av disse plagene, er det fare for at du har en s\u00f8vnforstyrrelse:8<\/sup><\/p>\n